I saken
Noen tusen for en bursdag? skriver Bergens
Tidende i dag om foreldre som betaler tusenvis av kroner for å feire
barnebursdager på steder som lekeland, badeland eller lignende. I inngressen er en arrangør sitert på at
”Foreldre orker ikke lage selskap”. Ulike småbarnsforeldre uttaler seg om hvordan de feirer barna sine. Avisen har også intervjuet en forsker om kommersialiseringen av bursdager, og i videoreportasjen får vi møte barn som feirer bursdager ute.
Foreldre som ikke har råd eller lyst til å delta i
dyre og overdådige barnebursdager kommer knapt til orde i denne saken. En av deltakerne i BT sitt "foreldrepanel" er for øvrig sitert på at
«Ekstravagante bursdagsselskap der ungene får med seg gaver hjem er vanskelige, da det kjennes guffent å ikke «gi tilbake» tilsvarende. Jeg vil likevel gå for en mer tradisjonell variant, om ikke annet for kanskje å få omgangskretsen til å trappe ned,»
Dette aspektet kunne, etter min mening, godt ha vært enda sterkere vektlagt i saken.
Heller ikke på
Facebook vinkles saken mot økonomi. Der inviteres
leserne til debatt om temaet med følgende tekst:
” Er det greit å "kjøpe seg fri" fra
barneselskaper, eller bør de helst arrangeres hjemme på tradisjonelt vis?” I debattfeltet under saken er det for øvrig flere av leserne som påpeker at plassmangel bidrar til at mange ikke har mulighet til å feire barnebursdager hjemme.
Jeg
synes at det er viktig å huske på at for en del småbarnsfamilier er plassmangel hjemme og trang økonomi helt reelle utfordringer i hverdagen. Noen familier har rett og slett ikke plass til å
invitere en skokk med barn hjem til bursdagsfeiringer. Noen har også så vanskelig økonomi at bursdagsfeiringer, som egentlig skal være kjekt, blir et
sårt og vanskelig tema.
Småbarnsforeldre vet selvsagt best selv hvordan de vil feire
sine barn, men jeg synes det er trist hvis barnebursdager ender opp i en
konkurranse i oppfinnsomhet og pengebruk. For meg handler dette i bunn og grunn
om hvilke verdier vi ønsker å fremme blant barn og unge i
våre nærmiljø. Er poenget at bursdagsfeiringene skal være hippe og kule og at det skal gå gjetord om
feiringen en dag eller to? Eller er målet at alle blir invitert og
opplever å være inkludert? Jeg trenger kanskje ikke å skrive at det siste
momentet er viktigst for meg, men jeg gjør det likevel for å understreke
poenget mitt. Jeg er også opptatt av at vi må tilby folk som gruer seg til å avholde barnebursdager, f. eks slitne aleneforeldre, tilbud om en håndsrekning.
Jeg har ofte tenkt at for familier med trang økonomi og
plassmangel hjemme så må det være en stor lettelse å ha tilgang til et
forsamlingslokale (skoler, barnehager el.l.) som de kan leie gratis bl.a til barnebursdager.
Jeg skulle gjerne sett en sak i BT eller en annen avis om nettopp hvordan
foreldre og andre voksne kan bidra til å gjøre bursdagsfeiringer til en kjekk
opplevelse for alle barn og unge.
Jeg
håper virkelig at noen tar i mot denne ballen!